Status for granfiltlav i Norge

BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i løpet av 2012 og 2013 gjort en feltinventering av alle tidligere kjente forekomster av granfiltlav (Fuscopannaria ahlneri) med unntak av forekomster som pr. dags dato ligger innenfor naturreservat.

Siden granfiltlav ble funnet første gang av Stein Ahlner i 1938 er arten funnet på totalt 66 lokaliteter frem til og med 2011. Fjorten av disse ligger pr. dags dato innenfor naturreservat og ble derfor ikke undersøkt i prosjektet. De historiske funnlokalitetene fordeler seg på 17 kommuner fra Åfjord (S-Trøndelag) i sør til Sørfold (Nordland) i nord, og i tillegg er den funnet én gang i Vågå (Oppland). Tyngdepunktet av funnlokaliteter ligger i Nord-Trøndelag, nærmere bestemt kommunene Namsos, Overhalla og Grong. Arten har tradisjonelt vært regnet som typisk for boreal regnskog av Namdalstypen, det vil si grandominert skog på marine avsetninger, oftest tilknyttet raviner.

Etter grundige søk ble granfiltlav kun funnet igjen i 10 av 52 områder hvor fra arten tidligere var kjent (utenfor naturreservat). Arten har dermed forsvunnet fra så mye som 80 % av historisk kjente lokaliteter. Status for arten er særlig kritisk i Trøndelag hvor arten har forsvunnet fra alle de 23 «klassiske» lokalitetene oppdaget av Ahlner på 30- og 40-tallet (som fortsatt ligger utenfor naturreservat), og på senere oppdagete lokaliteter hvor arten fortsatt finnes opptrer den generelt meget sparsomt med kun ett eller noen få individ (thalli) fordelt på ett eller noen ytterst få trær.

I løpet av prosjektperioden (2012-2013) ble det kartlagt 61 naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13.2. Det ble kartlagt prioriterte naturtyper innenfor 37 av de 52 løst definerte undersøkelsesområdene (disse ble tolket ganske bredt grunnet dårlig nøyaktighet på gamle funndata) med til sammen 46 naturtypelokaliteter. For noen undersøkelsesområder/ gamle funnlokaliteter ble det altså kartlagt mer enn én naturtypelokalitet, og i tillegg ble det kartlagt 15 naturtypelokaliteter som ligger godt utenfor tidligere kjente forekomster av granfiltlav. Slike områder ble oppsøkt på grunn av frigjort tid til å oppsøke områder som ble tolket å kunne ha potensial for boreal regnskogskvaliteter. Denne ekstrainnsatsen ble belønnet med funn av granfiltlav på to tidligere ukjente lokaliteter; én i Namsos (N-Trøndelag) og én i Målselv (Troms). Lokaliteten i Troms ble riktignok oppdaget i forbindelse med et annet beslektet prosjekt, og utgjør pr. dags dato Norges nordligste kjente forekomst.

Status for granfiltlav i Norge pr. 2013 er at den nå kun er kjent fra 15 lokaliteter utenfor naturreservat (alle kartlagt som separate naturtypelokaliteter). 11 av disse ligger i Nord-Trøndelag, 3 i Nordland og én i Troms. Forekomstene i Trøndelag er små og det er kun to lokaliteter som kan sies å ha en noenlunde vital populasjon av granfiltlav. Begge disse ligger i Namsos. Situasjonen er bedre i Nord-Norge, spesielt nord for polarsirkelen, hvor arten har en annen økologi enn i Trøndelag. Den klart største trusselen mot artens fremtidige overlevelse i Norge er arealendring/ habitatforringelse, og da først og fremst som følge av hogst. Granfiltav er spesielt sårbar overfor hogst når den opptrer på kvister av gran, slik den gjør i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Hogst i lokaliteter med grandominert boreal regnskog har i lang tid vært, og er fremdeles, den klart viktigste grunnen til at granfiltlav (og mange andre arter med lignende økologi) har hatt bestandsnedgang eller forsvunnet fra så mange lokaliteter.

I tillegg til totalkartleggingen av granfiltlav utenfor naturreservat ble vi også engasjert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til å sjekke status for granfiltlav i tre naturreservat (Flenga, Gartlandselva og Strengivatnet).

Resultatene fra kartleggingene er presentert i disse tre BioFokus-rapporter