Rapport: Økologiske korridorer og områder med særlig store naturverdier i Marka i Oslo kommune

3. oktober 2023

 

Stiftelsen Biofokus i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Oslo kommune utarbeidet forslag til et nettverk av økologiske korridorer i Marka innenfor Oslo kommunes grenser.

Arbeidet er gjort i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel som er på høring fram til 22. desember.

Rapport: Økologiske korridorer og områder med særlig store naturverdier i Marka i Oslo kommune

Hva menes med økologiske korridorer?

Med økologiske korridorer menes sammenhengende forbindelseslinjer i landskapet som kan økt forflytning av individer (og dermed arter) mellom kjerneområder av stor betydning for biologisk mangfold.

Isolerte kjerneområder med naturskogskvaliteter i et ellers intensivt drevet skoglandskap vil over tid få et utarmet biologisk mangfold. Økt forflytning av individer mellom kjerneområder vil kunne motvirke denne prosessen, og kan bidra til at arter reetablerer seg i områder de tidligere har forsvunnet fra. I hvilken grad ulike arter er avhengige av eller vil benytte korridorer av eldre skog vil variere mye fra art til art.

Radio: Hør innslag med biolog Terje Blindheim om skogkorridorer på Nyhetsmorgen

Naturkvaliteter i Oslomarka

De viktigste naturkvalitetene av skog i Oslomarka er registrert som 550 større og mindre naturtypelokaliteter, hvorav 21 % av arealet av disse er vernet. Vernet omfatter både strengt vern i form ar naturreservater og landskapsvern som ikke gir noen sterk beskyttelse av skogverdiene.

Mange av naturtypelokalitene er små, slik at for arter som er avhengig av stabile lokalklimatiske forhold vil derfor mange av de avsatte biotopene være for små til å sikre artene langsiktig overlevelse. Mange av områdene er også isolerte, noe som gjør utveksling og spredning av arter mellom områder vanskelig.

Våre analyser viser at skogen innenfor Oslo kommunes grenser er sterkt påvirket av skogbruksaktivitet helt frem til i dag. Av skog utenfor verneområder og naturtypelokaliteter er 72,4 % under 80 år og stort sett helt uten gammelskogskvaliteter. Reduserte kvaliteter i gjenværende eldre skog og sterk fragmentering av denne, gjør det svært vanskelig for arter som er avhengig av kontinuerlig tilgang på død ved, hule trær, grove trær, brent skog osv.

Opprettelse av korridorer i skogen som har tilstrekkelig med kvalitet til at artsmangfoldet kan bruke dem som leveområde og til spredning mellom større leveområder, kan være et viktig tiltak for å forbedre forholdene i et stadig mer homogent skogmiljø.

Nyheter: Drømmen om eventyrskogen (NRK)

Død ved utgjør viktige leveområder for mange skoglevende arter

Særlig viktig skogarealer for biologisk mangfold

Det er valgt ut 19 områder med særlig store naturverdier basert på en analyse av hvor det finnes overlappende verdier i form av rødlisteartsfunn, naturtypelokaliteter, verneområder og gammel skog. Disse 19 områdene utgjør ca. 10 % av skogarealet og ligger i all hovedsak innenfor korridorene.

Utforming av korridorene

For å utforme korridorer har vi delt landskapet inn i granbestand, furubestand og løvbestand fordi ulike skogtyper huser ulike artssamfunn. Korridorene er tegnet ut fra hvor det er mest eldre skog over 80 år. Det er imidlertid mange steder lite skog over 80 år, og det kan være naturlig svake punkter ved at korridoren splittes av vann eller annet ubeboelig habitat for gammelskogsarter. Mye av korridorene har ung skog, stedvis er hogstflater inkludert for å kunne sy sammen korridorer til sammenhengende årer i landskapet.

Vi har også hatt fokus på å bruke korridorene til å forsterke områder med høy tetthet av kartlagte naturverdier og som har en gjenværende ganske høy andel eldre skog rundt seg.

Korridorene som er konstruert utgjør et betydelig areal på til sammen 42,5 % av skogarealet i kommunen. 22,5 % av korridorene er verneområder eller naturtypelokaliteter. Det vil si at 80 % av verneområdene og naturtypelokalitetene er inkludert i korridor-nettverket. Noe som er naturlig da den klart eldste skogen og den mest sammenhengende gammelskogen finnes i disse områdene.

Forvaltning av korridorene

For at korridorene skal kunne ha funksjon som spredningsveier og leveområder for et bredt spekter av skoglevende arter må de forvaltes på en god måte. Det betyr at korridorene på sikt må få kvaliteter som gjør det mulig for artene både å leve i dem og spre seg gjennom dem.

Kvalitet må skapes over tid med fravær av hogst eller tilpasset hogst for å styrke de kvalitetene som finnes innenfor de avgrensede naturtypene og verneområdene. For å styrke svake forbindelser med ung skog, plantasjer og hogstfelt, bør restaurering av skog og våtmark (myr og sumpskog) være en målsetning innenfor nettverket av korridorer. I møte med et endret klima vil det være enda mer avgjørende å skape varierte skoger som favner mye av den naturgitte variasjonen for at så mange arter som mulig kan overleve på lang sikt.

SISTE NYHETER

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

- Vi i Biofokus har alltid vært opptatt av artsmangfoldet. Det startet i det små på 1990-tallet med registreringer av arter knyttet til gammelskog. På 30 år har vi bygd opp landets ledende fagmiljø innen artskartlegging, og vi kartlegger nå arter i over 200 ulike...

Store naturverdier langs Lysakerelva

Store naturverdier langs Lysakerelva

Lysakerelva er grenseelv mellom Bærum og Oslo og er en av de viktigste elvene i de to kommunene, både for rekreasjon og for biologisk mangfold. De bratte skogkledde dalsidene langs elva danner en sammenhengende skogbekkekløft mellom Bogstadvannet og Lysakerfjorden....