Rapporten sammenstiller resultater fra skogbrukets egen kartlegging av skog, med kartlegging utført av uavhengige fagfolk. 1000 km2 skogsnatur er systematisk undersøkt mellom 2004-18, og konklusjonene er nedslående: Skogbruket fanger kun opp 1/7 – altså 14 prosent – av skogsarealet uavhengige biologer avgrenser som særs viktig for bevaring av naturmangfoldet.

Les hele rapporten her

I Norge har skognæringen selv ansvar for å vurdere hvilken skog som bør vernes og hvilken som kan hugges. Skognæringens egen kartleggingsmetode MiS (Miljøregistrering i skog) er i dag den eneste rimelig dekkende ressurskartleggingen av viktige livsmiljøer for biologisk mangfold i skog som brukes. Hver femte norske art er rødlistet, og halvparten av disse igjen bor i skogen.

BioFokus har i over 20 år kartlagt biologisk mangfold i skog, og har dermed grundig erfaring med ulike kartleggingsverktøy og resultatene av disse. Vi har dokumentasjon som viser at MiS så langt ikke har evnet å fange opp de viktigste områdene for truede og rødlistede arter, og at det i praktiseringen av MiS foreligger en systematisk underrapportering av biologisk viktige områder.

1000 km2 skog over 14 år

BioFokus har gått gjennom ti ulike undersøkelser og prosjekter som sammenligner resultatene fra skogbrukets MiS-kartlegging og naturtypekartlegging utført av uavhengige konsulenter. Herunder en analyse av ca. 1.000 km2 skogsnatur som er systematisk undersøkt av biologer for viktige naturtyper i perioden 2004-2018. Alle undersøkelsene viser at MiS-kartleggingene fanger opp vesentlig mindre areal med verdifull natur enn naturtype-kartleggingene, og at viktige områder for truede og rødlistede arter ikke blir fanget opp i MiS. Analysen av de tusen km2 skog viser at skogbrukets MiS-kartlegging totalt fanger opp bare 1/7 av arealet som biologene i uavhengige kartleggingsfirma har avgrenset som særlig viktige.

Skogbrukets kartlegging etter MiS-metoden og kartlegging av naturtyper utført av uavhengige biologer gir altså et langt mer ulikt resultat enn man skulle forvente. De to metodene som brukes bygger i stor grad på kartlegging av de samme parameterne og burde i større grad enn det som vises i denne rapporten samsvare.

Rapporten diskuterer både grunner til disse forskjellene, kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold i skog, og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for ivaretakelsen av biologisk mangfold i skog.

Underkartlegging, avvik og mangelfull kompetanse

Våre konklusjoner er:

  • Det foreligger et stort avvik i areal mellom områder med påvist betydning for biologisk mangfold og miljøfigurer kartlagt i MiS.
  • Områder som burde vært fanget opp ved riktig bruk av MiS-metoden blir ikke registrert. Det er en systematisk feilaktig bruk av metoden i MiS-kartleggingen.
  • Det er en tydelig underkartlegging av de biologisk viktigste arealene på høyproduktiv og lavereliggende skogsmark, slike som er spesielt viktige for biologisk mangfold og mangelskogtyper i skogvernet.
  • Den biologiske kompetansen benyttet i MiS-kartleggingen er mangelfull.
  • Viktige arealer for rødlistearter blir ikke fanget opp i MiS-kartleggingen
  • Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av biologisk mangfold i skog er, basert på skogbrukets egne kartlegginger, svært mangelfullt. Skogbruket og storsamfunnet får ikke oversikt over hvor de biologisk viktigste arealene er.
  • BioFokus mener at samfunnets krav og intensjoner (i bl.a. Naturmangfoldloven og Natur for livet) vedrørende et godt kunnskaps¬grunnlag og en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold i skog ikke er godt nok ivaretatt. Kunnskapsgrunnlaget i NML § 8 (hvor beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap, og «kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko og skade på naturmiljøet») blir ikke oppfylt i skogforvaltningen, når vi vet at mesteparten av de biologisk viktige arealene ikke er fanget opp i skogbrukets kartlegging.
  • Det er en klar risiko for at beslutninger om hogst, hensyn og vern i skogen blir tatt på et sviktende og mangelfullt kunnskapsgrunnlag.