Rapporten belyser utfordringer knyttet til gjennomføring av artskartlegging og håndtering av artsdata i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Dagens situasjon viser et tydelig misforhold mellom krav i forskrifter og metoder, den artskompetansen som finnes og de ressursene som brukes. Det er for svakt fokus på artskartlegging i alle ledd og funn av rødlistearter blir i liten grad tilgjengelig for samfunnet.
– Mange områder som hadde en viktig funksjon for rødlistearter, er ødelagt uten at vi vet hva som er ødelagt. Og det skjer den dag i dag, sier Torbjørn Høitomt, økolog i Biofokus, som har laget en rapport om utbyggeres kartlegging før naturinngrep til Dagsavisen.
Konsekvensutredninger (KU) skal sikre at virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ligger til grunn når forvaltningen tar stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, en plan eller et tiltak kan gjennomføres. Kunnskap om artsmangfold er en viktig del av dette beslutningsgrunnlaget, noe som også forskrift om konsekvensutredninger under Plan- og bygningsloven er tydelig på. Stiftelsen Biofokus har på oppdrag for Artsdatabanken foretatt en evaluering av dagens praksis for artskartlegging i konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven.
Biofokus har foretatt en spørreundersøkelse blant konsulentvirksomheter som jobber med naturkartlegging i forbindelse med blant annet konsekvensundersøkelser, og gjort en evaluering av 20 utbyggingssaker (kalt mappeevaluering) der det er gjort en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Spørreundersøkelsen ble sendt til 30 konsulentvirksomheter og vi fikk inn tolv svar på undersøkelsen. I tillegg er det gjort intervjuer av fem ressurspersoner med relevant kompetanse og erfaring med artskartlegging og konsekvensutredninger.
Få artsgrupper kartlegges og lite deling av rødlistefunn
Spørreundersøkelsen viser at konsulentvirksomhetene mener at fokuset på artskartlegging generelt sett er for lavt. Videre peker virksomhetene på ressursmangel og feil årstid som viktige årsaker til manglende fokus i kartleggingen. Konsulentene oppgir videre at karplanter alltid er i fokus i KU-arbeid. Andre artsgrupper inkluderes i liten eller moderat grad. Virksomhetene vurderer sin egen artskompetanse som moderat til god, men flere peker på mangler og at de er avhengige av å leie inn eksterne ressurser. Virksomhetene oppgir at de oftest legger inn det meste eller alt av data om rødlistearter i nasjonale databaser etter endt arbeid. Samtidig etterlyses det klare krav til at dette skal gjøres.
Resultatene fra spørreundersøkelsen og mappeevalueringen viser blant annet et misforhold mellom opplevd og faktisk situasjon knyttet til hvilke artsgrupper som inkluderes i undersøkelser og hvor stor andel av artsdata som publiseres på Artskart. De aller fleste artsgrupper er i liten grad inkludert i KU-arbeidet. Det er bare karplanter og fugl som er inkludert med ny kartlegging i mer enn halvparten av de 20 sakene. Siden KU-forskriften krever kunnskap om hvor vidt prioriterte og truete arter blir påvirket av et eventuelt tiltak, er det en alvorlig svakhet dersom bare en mindre andel av de prioriterte og truete artene gis relevans i KU-arbeidet. I over halvparten av de KU-rapportene som inkluderte inventering av arter, var påviste rødlistearter ikke synlig i Artskart. Kun i 3 av de 20 sakene var alle rødlistefunn tilgjengelige i Artskart.
Resultatene diskuteres og det er utarbeidet forslag som kan styrke kvaliteten på artskartlegging i KU-arbeid i henhold til lov- og metodeverk. Biofokus har utarbeidet en veiledning til god praksis i forbindelse med gjennomføring av hele prosessen rundt artskartlegging og utarbeidelse av planprogram/melding med utredningsprogram.
Svakhetene i dagens praksis kan oppsummeres i følgende fire punkter:
• For svakt fokus på artskartlegging i alle ledd.
• Artskartlegging, -håndtering og registrering av data blir en salderingspost i anbudsrunder.
• Generell mangel på spisskompetanse innen de fleste relevante artsgrupper.
• Dårlig og lite målrettet oppfølging fra overordnet myndighet.
Rapporten peker videre på tiltak som kan gjøres for å forbedre svake punkter i prosessen. Forslag er gitt både på overordnet nivå og detaljnivå. Følgende punkter vurderes som særlig viktige:
• Miljødirektoratet, som har det overordnete ansvaret for bevaring av artsmangfoldet, bør ha en klar og operativ strategi for hvordan de skal oppfylle sitt ansvar og sine forpliktelser knyttet til lovverk, politiske målsettinger og internasjonale avtaler.
• Krav om egen KU i alle detalj-/reguleringsplaner, selv om det er laget KU på overordnet nivå.
• Naturmangfoldrapporter må alltid gjøres tilgjengelige for allmenheten.
• Det bør utarbeides en veileder for hvilke artsgrupper som skal ettersøkes av kompetent personell innenfor ulike naturtyper og klimasoner/regioner.
• Miljømyndighetene må sørge for at bestillerkompetansen økes i alle ledd, særlig ute i kommunene.
• Bestilleravsvaret bør flyttes bort fra forslagsstiller.
• Det er et stort behov for etterkontroll av KU-arbeid. Det må være en reell sjanse for å bli sett i kortene av en nøytral kontrollaktør, og det må foretas mange nok kontroller til at kvalitetsnivået på KU-ene er kjent og dokumentert
