Knuskkjukemøll

19. desember 2018

Den sterkt truede sommerfuglen knuskkjukemøll (Scardia boletella) er en art som sjelden blir observert som voksen sommerfugl, men hvor sporene etter larvenes ganger er godt synlige i flere år etter at sommerfuglen har klekket og fløyet sin vei. Arten lever, som navnet tilsier, i tilknytning til knuskkjuke – en vanlig forekommende kjuke på først og fremst bjørk og bøk. Sommerfuglen har en mer begrenset utbredelse og er funnet fra Agder i sør, nord til Buskerud og Østfold. Artens kjerneområde ligger antagelig i midtre og indre deler av Telemark og et stykke inn i Buskerud.

I rødlistevurderingen fra 2015 står det at knuskkjukemøll er påvist på 11 lokaliteter i Norge og at antatt mørketall for arten er 6. Disse tallene er basert på funn av voksne dyr, og påviste «angrep» av sommerfuglen i bjørkestokker med knuskkjuke er ikke, eller i svært liten grad, tatt med i disse vurderingene. Det er forståelig at gnagespor er mindre pålitelig enn funn av voksne dyr, men med litt kunnskap om hvordan angrepet til denne arten ser ut, er det relativt enkelt å kjenne igjen sporene arten etterlater. Hvis påviste angrep dokumenteres med bilder som viser artsgjenkjennende tegn, burde også slike registreringer inkluderes i fremtidige rødlistevurderinger av arten. På artskart ligger det i skrivende stund 55 funn, og de fleste av disse er basert på observasjoner av klekkehull.

De fleste angrep av arten oppdages ved å sjekke fruktlegemer av knuskkjuker på bjørkestammer (både liggende og stående) som forekommer på varme, gjerne solbelyste lokaliteter. De ca. 5 mm store, runde hullene som larvene lager når de er klare til å forpuppe seg og forlate kjukene (klekkehull), er lette å få øye på. Hullene er såpass store at man nesten får en blyant inn i hullet. Størrelsen på hullene er det viktig å merke seg, da det forekommer en rekke andre insekter som lever i bjørkeved og knuskkjuker som også lager runde klekkehull, men svært få av disse lager så store huller som larven til knuskkjukemøllen. Larven forpupper seg i klekkehullet, og i en viss tid etter et angrep sitter fortsatt puppehylsteret igjen i hullet. Da er det ingen tvil om hvilken art som har vært på ferde. Mangler slike puppehylstre kan det være en fordel å bryte av en av de angrepne fruktlegemene og se på larvenes gangsystem fra innsiden. Gangene er glatte og blir ganske raskt svarte på innsiden, og gangene går alltid inn i veden. Larvene lever altså ikke i hovedsak i knuskkjukene, men i den mycelholdige, myke bjørkeveden. Ved større angrep er det derfor gjerne mange klekkehull rett ut fra stammen i tillegg til ut gjennom kjukene. Slike larveganger som beskrevet ovenfor er det ingen andre arter som har, og artsbestemmelser basert på slike angrep er derfor sikre.

Er knuskkjukemøll en sterkt truet art? Basert på de observasjonene jeg selv har gjort av denne arten er jeg ikke helt enig i den vurderingen. Dels på grunn av at arten er noe mer utbredt og ikke så sjelden som antatt i rødlistevurderingen, og dels som følge av at flere funn er gjort på lokaliteter som forøvrig i liten grad tilsier at det skal forekomme svært kravstore skoglevende arter der. Funn på suboptimale lokaliteter indikerer at artens spredningspotensial ikke er spesielt dårlig. Det er også slik at bjørk i noe mindre grad er truet av skogbruksaktiviteter enn en del andre treslag. Knuskkjukemøll er en noe kravstor art med tanke på temperatur og fuktighet, samtidig som det selvfølgelig må finnes minst én gammel bjørkestamme med knuskkjuker der arten finnes. Dette begrenser selvfølgelig artens potensielle utbredelse, og at arten hører hjemme på rødlisten er sikkert riktig, men neppe som sterkt truet.

Link til rapport hvor arten er omtalt. 

 

SISTE NYHETER

Ny kunnskap om moser i fjellet

Ny kunnskap om moser i fjellet

Biofokus har gjennom flere prosjekter i 2022 jobbet med å kartlegge moser i fjellene våre. Mosespesialistene John Gunnar Brynjulvsrud og Torbjørn Høitomt har tilbrakt til sammen 20 dager i Jotunheimen (Oppland), Stølsheimen (Hordaland), Målselv (Troms) og Alta...

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Velkommen til webinar Kalkskog i Norge – Hva vet vi? den 9. november fra kl.12 til 14. Miljødirektoratet har i perioden 2013-2018 gjennomført omfattende kartlegginger av kalkskog i Norge. Kartleggingene er gjort for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i...