Glansbillen Amphotis marginata funnet i Norge

BioFokus holder for tiden på med kartlegging av hule eiker i Buskerud. I den forbindelse ble et eksemplar av glansbillen Amphotis marginata funnet under en soppinfisert eikegren liggende ved basis av en grov, hul eik i Lier. Arten er ny for Norge. Denne billearten er knyttet til hule trær, fortrinnsvis eiker, med forekomst av svart tremaur (Lasius fuliginosus). Arten er funnet i noen sørlige län i Sverige, og er her ansett som en sjeldenhet.

Ved ankomst til Ekelyparken ved Østre Nøste i Lier, ble jeg møtt av lyden av en motorsag som skar seg inn i treverk, tett etterfulgt av et brak. En grov, ca. 7 meter lang barkløs eikegren lå på bakken. Jeg presenterte meg for de to mennene som holdt på med eikefriseringen og fortalte at jeg holdt på med registrering av store eiketrær. Samtidig spurte jeg om årsaken til at de var i gang med å fjerne grener på eiketreet. Det viste seg at det var en nabo som hadde fremsatt diverse klager, da han mente det var en overhengende fare for at noen skulle få en av grenene i hodet når de passerte på stien like ved eika. De to mennene var helt enige i at grenen de nettopp hadde kuttet ned var fast og fin tvers igjennom, med kun et tynt lag med hvitråtten ved ytterst, og at grenen nok aldri ville falt ned av seg selv, selv under vekten av våt snø eller under en høststorm. Jeg foreslo at de kunne slenge et kraftig tau over de gjenværende grenene som hang over eller i nærheten av stien, for så å dra i tauet og forsøke å brekke grenene. I mens de to holdt på gikk jeg og undersøkte et par andre eiketrær i nærheten. Da jeg kom tilbake var det fortsatt kun én gren på bakken. De hadde også kontaktet den bekymrede naboen og fortalt hva de hadde gjort, og han var visst ikke så bekymret lenger. Den grove grenen på bakken kuttet de opp i håndterbare biter og plasserte like ved treet. Dermed hadde de artene som levde på og i grenen en mulighet til å fortsette med det.

Så undersøkte jeg eika nærmere. Den var stor, over 4 m i omkrets, hul, men hulheten var ikke lett tilgjengelig for en nærmere undersøkelse. Flere stier med svart tremaur gikk fra de små hulåpningene oppover treet og ned på bakken, der den store svovelkjuken som hadde sittet ved basis av den avkuttede grenen, nå lå spredd utover. Det lå også et par eldre grener på bakken, som stammet fra tidligere beskjæringer av eiketreet. Under den ene eikegrenen fikk jeg øye på en glansbille som jeg ved først øyekast trodde var en Cryptarcha-art. Dette ble raskt avfeid, og de eneste artene jeg kom på som var såpass store og hadde denne formen og fargen, var våre to Soronia-arter. Men det var noe som ikke stemte. Først to dager senere tok jeg en nærmere titt på billen, og da var det ingen tvil om at dette ikke var noen Soronia. Det var en Amphotis marginata! Arten anses som en sjeldenhet i Sverige, hvor den er påvist i noen sydlig län. Arten er knyttet til hule edelløvtrær, i sær eik, hvor den påtreffes sammen med svart tremaur. Billen lever sammen med og delvis av maurene, og de voksne billene har blitt observert matet av sine verter. En ny inspeksjon av treet ble foretatt neste dag, men ingen flere individer ble observert.

Insektmangfoldet knyttet til den utvalgte naturtypen hule eiker har de siste 10 årene blitt undersøkt på en del av våre aller eldste og største eiketrær samt i noen fine eikeforekomster i skog. Undersøkelsene har avdekket en rekke nye arter og gitt mye verdifull informasjon om mangfoldet knyttet til gamle eiketrær. Likevel er vår kunnskap om denne svært så artsrike gruppen med til dels kryptiske levevis, i mange tilfeller mangelfull. Selv en såpass stor art som Amphotis marginata (4,5 mm) har altså unngått entomologenes blikk frem til nå. Buskerud har muligens vært noe neglisjert så langt i kartleggingen av insekter knyttet til hule eiker. Det er derfor et behov for å foreta spesialiserte undersøkelser med insektfeller på enkelte utvalgte lokaliteter for å få en bedre forståelse av hva som finnes av interessante arter i og på Buskeruds mange flotte eiketrær.

En liten oppfordring til slutt: Dette eksempelet er bare ett av mange som viser at det er svært viktig at personer som får i oppgave å skjøtte gamle eiketrær får nødvendig informasjon om hvordan eiketrær lever og dør. At de vet at eiketrær ikke er farlige og detter ned når de får noen døde grener eller blir hule innvendig. Det er slik eiketrær eldes. Samt at de er klar over at hovedmengden av det biologiske mangfoldet er knyttet til død ved og ikke til levende ved, bark, blader eller nøtter. Derfor må den døde veden ivaretas og ikke fjernes fra trærne med mindre den utgjør en faktisk risiko.