Det summer på Langøyene

30. mai 2025

Biofokus ved Morgan Amundsen og Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo kartlagt insekter og andre leddyr på Langøyene i indre Oslofjord.

Kalkområdene i indre Oslofjord er blant de mest artsrike områdene i Norge, og samtidig blant de områdene som er under sterkest press fra menneskelig aktivitet. Langøyene er et svært populært område for rekreasjon for Oslos befolkning og det er tidvis veldig mye folk på øyene. I forbindelse med kanalisering av ferdsel, planlegging av aktiviteter, restaurering, skjøtsel og annet, er det viktig at forvaltningen har god kunnskap om hvilke arter som finnes i området, for å kunne gjøre forvaltningsmessig gode beslutninger som ivaretar naturmangfoldet på en best mulig måte.

Langøyene er viktig for insekter

Innsamlingen ble gjennomført i 2024, og det ble samlet inn insekter både manuelt og ved bruk av et malaisetelt. Resultatene viser at Langøyene er svært viktige for insekter. Flere krevende arter ble registrert, noen også i gode populasjoner. Samtidig er det fortsatt et stort potensial for at ytterligere sjeldne og krevende arter finnes på øyene, og videre undersøkelser bør foretas. Spesielt har de kalkrike grunnlendte engarealene potensial for ytterligere sjeldne arter.

Viktige funn:

  • Det ble registrert 485 arter av leddyr, hvorav 19 rødlistede arter
  • Ingen av de rødlistede artene var kjent fra Langøyene fra før
  • Tre av insektartene er nye for Norge

Spesielt gøy var det å finne vedvepsen Symmorphus debilitatus som ikke tidligere er kjent fra Norge. Det er en solitær veps, som innebærer at hunnene lever enslig og fostrer opp larvene sine alene. Vepsen fanger små sommerfugllarver som den fôrer opp larvene sine med. I Sverige har arten en sørøstlig utbredelse, med noen funn ikke så langt fra norskegrensen. Arten er i andre deler av Europa funnet i en rekke forskjellige miljøer.

Det ble også funnet ett individ av den varmekjære mycelbillen Liocyrtusa vittata (sårbar/VU) som kun hadde tre kjente funn fra indre Oslofjord. Arten er knyttet til åpen sandjord hvor den lever av underjordisk soppmycel. Habitatene er sannsynligvis i tilbakegang på grunn av  sterkt utbyggingspress og gjengroing.

Det ble funnet 50 arter av bier, hvorav tre av dem er rødlistet. Blant annet den truede arten kurvsandbie (Andrena Fulvago) som er en relativt sjelden art i Norge. Den er funnet ved noen lokaliteter i Sør-Norge, spesielt på kalkrike steder i Oslofjordområdet. Arten besøker i all hovedsak gule kurvplanter, som kystgrisøre, flekkgrisøre og diverse svever. Hunnene graver reir i sørvendte, sandholdige skrenter med lite vegetasjon, hvor arten kan danne små kolonier.

Store utfordringer med fremmede arter

En av de største utfordringene på Langøyene er alle de fremmede karplanteartene. Flere steder er det totaldominans av fremmede arter, og for eksempel syrin (svært høy risiko/SE) danner tepper hvor det ikke kommer opp annen vegetasjon. Dette er et problem, ikke bare for hjemmehørende planter som blir utkonkurrert, men også for de hjemmehørende insektene som er avhengige av et variert plantesamfunn. Et annet problem med blant annet syrin, er at den danner så tette bestander at lite sollys slipper ned til bakken, noe som igjen gjør at det blir mindre egnet for bakkegravende bier å ha reirene sine der.

Det er viktig at det blir gjort tiltak mot de fremmede artene på øyene og at man prioriterer å fjerne de som har størst skadeeffekt, slik som syrin.

Konstrurere reirhabitat for ville bier

Mange av bieartene er avhengig av blomsterrike arealer i umiddelbar nærhet til reirhabitatet, da de beveger seg over begrensede arealer for å samle pollen til larvene sine. Det ble observert færre bier på de nyetablerte engene. Dette henger høyst sannsynlig sammen med at det er få egnede reirhabitater ute på selve engarealene. Det anbefales derfor å etablere en eller flere kunstige reirhauger for å få større diversitet av bier og mer robuste populasjoner. Dette har blitt gjort med god suksess i kulturlandskapet i Tyskland.

Les mer om hva som ble funnet og tiltak som kan bevare mangfoldet i rapporten:
Amundsen, M. og Olsen, K.M. 2024. Kartlegging av insekter på Langøyene, Nesodden kommune. Biofokus rapport 2024-126. Stiftelsen Biofokus. Oslo.

Morgan Amundsen

SISTE NYHETER

Kystlyngheia er hjem til sjeldne moser

Kystlyngheia er hjem til sjeldne moser

I fjor høst gjennomførte Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud og Solfrid Langmo ettersøk av de to sjeldne mosene brannmose Leptodontium flexifolium (Sterkt truet) og oddsåtemose Campylopus brevipilus (Sterkt truet) på kjente lokaliteter i Alver og Austrheim kommuner...

Bli med på kurs i truede arter i brannpåvirket furuskog

Bli med på kurs i truede arter i brannpåvirket furuskog

Biofokus inviterer til kurs i truede arter knyttet til brannpåvirket furuskog i Notodden 19.-20. august 2025 Kurset vil gå gjennom skogbrann, skogøkologi, truede arter av insekter, lav og sopp og aktuelle skjøtselstiltak, med fokus på kunnskap fra Follsjå-landskapet i...

Vi trenger et kunnskapsløft for vassdragsnaturen

Vi trenger et kunnskapsløft for vassdragsnaturen

Alarmklokkene ringer stadig høyere for vassdragsnaturen. Hvor langt tør vi å strekke strikken? En oversikt NRK har laget viser at vi har over 1 430 små vannkraftverk i Norge – og flere skal det bli. 220 nye små kraftverk er under planlegging eller utbygging i elevene....