Basiskartlegging i verneområder 2019

13. februar 2020

NiN kartlegging i verneområder har pågått siden 2011 hvor bl. a. BioFokus utførte NiN-kartlegging etter NiN 1.0 og samtidig kartla naturtyper etter DN håndbok 13. Rapporten fra dette arbeidet kan lese her. Etter den tid er det utført kartlegging etter NiN i verneområder over hele landet med en metodikk som har utviklet seg noe parallelt med utviklingen av NiN-systemet. I følge Tor Egil Kaspersen i Miljødirektoratet at det per nå kartlagt vel 1000 verneområder. Det er per i dag trolig kartlagt rundt 15.000 kartleggingsenheter av skog og over 2000 naturtyper med seminaturlig mar

k (kulturlandskap). Kaspersen sier videre at store datamengder fra basiskartlegging (alle data) vil bli tilgjengelig for forvaltningsmyndighet og andre når ny visningstjeneste med søkefunksjonalitet og faktaark for basiskartleggingen er klar (1. halvår 2020, trolig før sommeren). En slik tjeneste vil være et «gjennombrudd» for anvendelse av datasettet.

Kaspersen sier videre at «det som kanskje er mest interessant i øyeblikket, er betydningen basiskartleggingsdata får/har fått som kunnskapsgrunnlag i «forvaltningshjulet». Lokal overvåkning (og målstyring) av tilstandsutvikling i natur som er basiskartlagt er prioritert og vil primært skje i fagsystemet NatStat som det kan leses litt mer om her. Konseptet fremgår dels av brukerveiledningen. Denne kan lastes ned fra forsiden til NatStat. Miljødirektoratet ser også for seg at basiskartleggingsdata «automatisk» skal bli tilgjengelig i alle forvaltningsplaner som utarbeides i FPNV (forvaltningsplaner på nett).

Basisartleggingen i verneområder er i tråd med den helt nye handlingsplanen for styrket forvaltning av verneområdene som kom i 2019. Her står det også at det fremover skal drives utvalgskartlegging av naturtyper noe som nå følges opp gjennom miljødirektoratets kartlegging av naturtyper i 2020.

BioFokus kartla i 2019 grunntyper etter NiN 2.1 i verneområder i Rogaland, Buskerud, Akershus og Østfold. Områdene omfattet skog på kalkgrunn, raviner og fattigere skogsmark. Stedvis kulturpåvirket mark og våtmarkssystemer. Les mer om dette i rapportene som er linket til under hvert fylke. Resultatene er kort oppsummert og hvert område er presentert med bilder og litt info om eventuelle NiN utfordringer og litt om forvaltningsutfordringer. Det er også registrert en del rødlistede arter i verneområdene, noe som har tilført en del ny kunnskap som kan være viktig for den videre forvaltningen av områdene.

SISTE NYHETER

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Den boreale skogen i Norge har i alle tider vært utsatt for skogbrann, og dette har vært den vanligste og mest utbredte forstyrrelses- og fornyelsesfaktoren på skogdekte arealer. Mange av skogens arter har derfor tilpasset seg skogbrann, dels for bedre å overleve en...

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom 25 000 arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i...

Nå kan du se billen som lever i hodet på en drage!

Nå kan du se billen som lever i hodet på en drage!

I kveldens episode av NRK-serien «Oppsynsmannen» møter Bård Tufte Johansen insektekspertene Stefan Olberg og Ole Lønnve i Biofokus. Bli med dem for å lete etter en sjelden bille som bare finnes i Norge!  Se fjerde episode på NRK1 kl.20:00 eller når du vil på NRK TV...