BioFokus har deltatt i arbeidet med rødlistevurderinger i flere omganger. Artsdatabanken utgir rødlister for både arter og naturtyper og nå er det andre utgave av rødlista for naturtyper som er under arbeid. I disse dager jobber alle ekspertgruppene med å fullføre lista med vurderingsenheter samt foreta en rødlistevurdering av disse. Dersom den videre prosessen går et planen vil det endelige produktet være publisert innen utgangen av året.
Arbeidet med den nye rødlista for naturtyper bygger på samme lesten som den første utgaven av rødlista for naturtyper som ble utgitt i 2011. Den nye utgaven vil imidlertid være mer gjennomarbeidet og inkludere flere typer. Arbeidet bygger på IUCN sine retningslinjer og kriterier, men noen tilpasninger er gjort til nasjonale forhold. Det er blant annet laget en «oppskrift» for hvordan NiN (Natur i Norge) skal brukes til å definere vurderingsenheter. Ulike land sitter på forskjellige systemer for inndeling av natur og metodikk for utvalg av vurderingsenheter er nå derfor utarbeidet nasjonalt. IUCN gir imidlertid føringer rundt hvilket romlig nivå disse vurderingsenhetene skal defineres på. Les mer om IUCN og rødlista for naturtyper her: An introduction to Categories and Criteria (IUCN 2016) og Guidelines for the application of the IUCN Red List of Ecosystems and Categories and Criteria (IUCN 2016)
Den nye rødlista vil inneholde en lang liste med vurderingsenheter/naturtyper som vurderes å være nær truet eller truet av ulike årsaker. Lista vil derfor være et viktig verktøy for forvaltningsmyndighetene i deres arbeid med innhenting av informasjon om verdier i norsk natur. Det har i lengre tid vært slik at rødlistearter har spilt en sentral rolle i kartlegging og verdisetting av natur. BioFokus håper at det betydelige arbeidet som flere titalls eksperter på natur nå legger ned i den nye rødlista for naturtyper på samme måte vil spille en nøkkelrolle i kartlegging, prioritering og forvaltning av norsk natur i årene som kommer. De siste årene har har de rødlistede naturtypene fra 2011-lista på mange måter «levd sitt eget liv» i ulike typer kartleggingsvirksomhet, ved at rødlistetypene i varierende grad har vært mulig å knytte til verdien av den naturen som skulle kartlegges.
Vi ser fram til at forvaltningsmyndighetene tar tak i den nye rødlista for naturtyper når den kommer og gir den relevans i kartleggingsarbeidet framover. Dette kan innebære at det må gjøres visse grep for å knytte rødlistetypene til de naturtypene som skal kartlegges i naturtypekartleggingen. Dette kan løses ved at de rødlistede naturtypene brukes på samme måte som rødlistede arter i forbindelse med fastsettelse av verdi/kvalitet. Da unngår man å måtte revidere utvalget av forvaltningsrelevante naturtyper ved hver rødlisterevisjon. Man unngår også å måtte forholde seg til eventuelle arealer med rødlistete naturtyper som av en eller annen grunn ikke har forvaltningsrelevans. At rødlister er et dynamisk forvaltningsverktøy kommer man imidlertid ikke helt utenom. Det viktigste i så måte er å unngå at endret rødlistekategori for en type eller et knippe arter alene sparker beina unna verdien til en naturtypelokalitet.