Den kritisk truede arten parasittsotbeger Acolium sessile er en lav-parasitt som vokser på ulike Pertusaria-arter. I Norge er den påvist på kulevortelav Pertusaria coccoedes (LC). Arten er tilknyttet gammel eik i relativt åpne hagemarkmiljøer.
Arten har sitt globale tyngdepunkt i Sverige og Sør-England, og er ellers sjelden i Europa. I Sverige forekommer arten i søndre deler av landet og opp til Bohuslän.
I 2019 ble arten funnet som ny for Norge i Fredrikstad, noe som peker i retning av at «eike-elementet» som til nå har vært antatt at stopper i Bohuslän, med stor sannsynlighet fortsetter også inn i Norge. Antageligvis har Norge mye større utbredelse av sjeldne og kravfulle lav og lav-parasitter knyttet til grov og gammel eik i deler av Østfold fylke enn det som til nå er dokumentert.
Regionen er forholdsvis rik på gamle eiketrær, men disse har i liten grad vært undersøkt av lavspesialiser. Grov eik i åkerkanter, veikanter og mindre skogholt/gamle eikehager er aktuelle miljøer for flere av disse sjeldne og kravfulle lavene, men disse er også i stor grad truet av ulike årsaker.
Eikehage med lang kontinuitet i Råde, Østfold. Foto Alexander Nilsson.
Med bakgrunn i dette søkte Biofokus midler fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus til:
1) Å sikre og gi forvaltningsråd for den foreløpig eneste lokaliteten for parasittsotbeger i Norge. Utførsel av enkelt skjøtselsarbeid der det er aktuelt, som fjerning av gjengroende busker og små trær.
2) Undersøkelse av lavmangfoldet på grove eik i nærmiljøet samt en vurdering av skjøtselsbehovet knytta til disse.
3) Utarbeide dokumentasjon av utført arbeid, samt forvaltningsråd for ivaretakelse av «eike-elementet» i Østfold og Akershus.
Nye lokaliteter og mange rødlistede lavarter påvist
Av 20 undersøkte lokaliteter fant lavekspertene Alexander Nilsson, Vemund Opedal og Reidar Haugan to nye lokaliteter og fire nye forekomster av parasittsotbeger. Arten ble påvist på gamle eiketrær i lysåpne lokaliteter med lang kontinuitet.
Parasittsotbeger virker å være avhengig av vertstrær som får direkte sollys på stammen deler av dagen, samtidig er arten kun påvist på vertstrær som står forholdsvis nært andre trær. Halvskygge deler av dagen kan derfor være en viktig faktor.
Lavekspert Reidar Haugan studerer en gammel eik med parasittsotbeger Foto: Alexander Nilsson.
Lokalitetene der arten ikke ble påvist antas å suboptimale lysforhold, og for lite stabile lysforhold over tid. Mangel på store hule eiker var basert på våre observasjoner ikke en begrensende faktor.
Flere andre rødlistede lavarter ble påvist i prosjektet som kjøttkraterlav Gyalecta carneola (VU) og fiolbønnelav Lecanographa amylacea (EN), tunmessinglav Xanthomendoza oregana (CR), eikeoransjelav Caloplaca lucifuga (VU), breinål Calicium adspersum (VU), stautnål Chaenotheca phaeocephala (VU) og kastanjelundlav Bacidia biatorina (NT). Alle funn ble gjort på treslagene eik og bøk. Kjøttkraterlav var ikke tidligere kjent fra Østfold og er påvist for andre gang øst for Telemark. Trolig er det første gang den er påvist på bøk i Norge. Fiolbønnelav ble påvist for første gang øst for Telemark.
Skjøtselsanbefalinger
Funnene understreker hvilken betydning kontinuitet i lysforhold på lokalitetene har, og at parasittsotbeger er en kravfull art med tanke på habitatforhold. På lokaliteter med eikehager bør ha som målsetning å skape stabile lysforhold for å optimalisere forholdene for lav. Man bør sikte på å skape relativt lysåpne lokaliteter. En svært uheldig form for skjøtsel vil være en som øker solinnstrålingen på stammene av eiketrærne ved å fjerne busker, for så å la buskene vokse opp å skygge for stammen på ny. På den måten endres lysforholdene for lavsamfunnene ofte, noe som vil favorisere generalistene på bekostning av de kravfulle spesialistene.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.