Biofokus har siden juni kartlagt arealer tilbudt av private skogeiere gjennom ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet. Biofokus gjennomfører feltarbeid i fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Oslo og Viken, Vestfold og Telemark. Målet med kartleggingen er å gjøre naturfaglige registreringer slik at miljøforvaltningen skal ha et grunnlag for vurdering av et mulig framtidig skogvern på de tilbudte arealene. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som tilsier vern og miljøforvaltningen takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven §37. Når et område vernes som naturreservat innebærer det vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området. Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp likevel tillatt. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få skattefri erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiterettighetene i området.
Naturmangfold i skog
Skogen dekker i underkant 38 prosent av landarealet i Norge, utgjør en rekke ulike naturtyper og er leveområde for så mange som 60 prosent av artene vi kjenner. Mange av skogartene er knyttet til spesielle livsmiljø, som for eksempel død ved. Stor mengde og stor variasjon av død ved er en av de viktigste kriteriene for å utvikle artsrike skoger. I Norden anslår forskerne at det finnes rundt 7500 arter som lever i eller på død ved. De viktigste artsgruppene er insekter og vedlevende sopp.
Norsk rødliste for arter 2021 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Det er Artsdatabanken som i samarbeid med fageksperter fra blant annet Biofokus har utarbeidet rødlisten. Nær halvparten av alle truede arter på Rødlista er knyttet til skog og av disse er de aller fleste truete artene er (84 %) knyttet til gammel skog som i liten grad er påvirket av hogst. Tidligere eller nåværende arealendringer knyttet til kommersielt skogbruk antas å påvirke 85 prosent av de truede skogsartene negativt. Halvparten av de truede artene i skogen er knyttet til liggende død ved (læger) eller stående død ved (gadd) og hver tiende er knyttet til hule edelløvtrær.
Samtidig som det blir mer eldre skog i Norge minsker arealet av gammel naturskog raskt. Dette forklares av at vi får mer gammel kulturskog, mens den gamle naturskogen som aldri har vært flatehogd hogges i et raskt tempo. På landsbasis er 70 prosent av den produktive skogen i Norge flatehogd minst én gang og i skogfylkene Østfold-Akershus-Hedmark har 87 prosent av den mer produktive granskogen vært flatehogd minst én gang. Mengden død ved i norsk skog øker, men ligger fortsatt langt under mengden død ved som finnes i naturskog. Om økningen i død ved fortsetter og hogsten av de skogene med mest død ved også fortsetter vil trenden med mer død ved i skogen snu innen 30 år. Dette fordi de død ved-rike arealene blir hogget raskere enn den generelle økningen i død ved kan kompensere for.
Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlisten baserer seg på naturtyper slik de beskrives i systemet Natur i Norge (NiN). Det er 12 skogtyper i skog og 5 skogtyper i våtmark som er rødlistet. For hovedtypen skogsmark er den viktigste negative påvirkningen skogbruk, spesielt det intensive bestandsskogbruket med enhetlig avvirkning av hele bestand og korte omløpstider. Bekjempelse av naturlige forstyrrelser som skogbrann påvirker også skogøkosystemer. Dette endrer skogens treslags og alderssammensetning, forekomst av viktige substrater for artsmangfoldet som død ved og gamle trær, så vel som landskapets mønster av skog i ulike aldersklasser.
Norges varierte klima og naturgrunnlag gjør at vi har flere skogtyper som i liten grad finnes andre steder i Europa og som er vurdert som ansvarsskogtyper for Norge. Vi har et særlig høyt ansvar for oseaniske skogtyper, inkludert boreal regnskog i Midt-Norge og høyt ansvar for naturskog, inkludert skog som er resultat av skogbrann, for nordlig edelløvskog, for fennoskandisk sumpskog og for fjellbjørkeskog. Videre har Norge et middels ansvar knyttet opp mot næringsrik barskog, næringsrik bøkeskog, næringsrik eikeskog og skogbevokst myr. Av de ansvarstypene som pekes ut har Norge per i dag allerede høy vernedekning for fjellbjørkeskog, slik at denne skogen ikke trenger særlig fokus fremover.
Status for norsk skogvern
Skogvernet skal bidra til å nå nasjonale mål om at ingen arter og naturtyper utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur bevares for kommende generasjoner.
- Stortinget satt i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge.
- Per januar 2022 er 5,2 prosent av skogarealet i Norge vernet som naturreservater og nasjonalparker. Fordelt på 8,3 % av uproduktiv skog som i liten grad er økonomisk drivverdig for skognæringen, og 3,9 % av den produktive skogen.
- Midlere og bedre boniteter er klart underrepresentert i skogvernet, mens den uproduktive skogen er overrepresentert.
- Frivillig vern er områder tilbudt av private skogeiere. I tillegg blir det vernet noe skog på offentlig grunn.
Biofokus har laget en kunnskapssammenstilling over naturverdier i norsk skog og gjort en gjennomgang av status for norsk skogvern. Les hele rapporten her.
Representativitet i norsk skogvern
Representativitet i skogvernet er viktig for å sikre at vi ikke bare verner skogtyper som huser visse arter, men hele variasjonsbredden i artenes krav til levesteder. Et representativt skogvern betyr at skogen som vernes består av et godt og jevnt utvalg av biologisk viktig norsk skog. Dette betyr at man verner både høyproduktiv skog og lavproduktiv skog, både barskog og løvskog, både skog fra kystfylkene og fra innlandsfylkene, og skog fra nord- og sør i landet. Dette gjør det mulig å dekke opp en stor variasjon i levesteder for norske skogarter.
Det er gjort flere verneevalueringer i Norge og de peker samstemt på at vi ikke har oppnådd et representativt skogvern i Norge ennå. Det er særlig de lavereliggende, mer høyproduktive skogøkosystemene som er underrepresentert, og dette gjelder i alle landsdeler. Uproduktiv og lavproduktiv skog er tydelig overrepresentert i det norske skogvernet.
Mangelanalyse for vern av skog
Siden 2004 har frivillig skogvern og vern på statens grunn (Statskog) utgjort statens hovedsakelige skogvernstrategi. Til tross for nesten 20 år med denne strategien er ingen av de utpekte manglene fra den første verneevalueringen i 2002 blitt huket av fra listen. Strategien har bidratt til å øke det vernede skogarealet, men den skogen som er viktigst for det biologiske mangfoldet er fortsatt ikke vernet i et omfang som er i nærheten av de faglige anbefalingene.
I 2016 ble skogvernet evaluert igjen med grunnlag i over 2000 verneområder og en vernedekning på rundt 4 % av norsk skog. Basert på målene for skogvernet, mangelanalysen og fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefalte forskerne en prioritering av nytt skogvern:
- Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone.
- Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone.
- Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet.
- Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.
Hvordan norsk skogvern kan bli representativt
Verneevalueringene peker ut tydelige mangler i skogvernet. Biofokus har kunnskap om mange områder som oppfyller manglene. Denne kunnskapen må brukes dersom Norge skal nå målsettingen om et representativt skogvern. I tillegg må vi øke kunnskapen om de siste arealene med gammelskog som ennå ikke har vært igjennom en runde med flatehogst, og gjøre en naturfaglig vurdering av om disse egner seg for skogvern.
Miljødirektoratet har i en årrekke bestilt kartlegginger av biologisk mangfold i skognatur og dette har ført til en omfattende kunnskapsoppbygging. Det samlede kartgrunnlaget, naturkartleggingene og artskartleggingene i skog har resultert i et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke kartlagte skoger som har størst naturverdi, og hvilke som samtidig fyller viktige mangler i det representative skogvernet. Biofokus har samlet 200 skogområder med høy verneprioritet på fylkesvise lister og på et digitalt kart. Til sammen utgjør de 200 områdene ca. 780 kvadratkilometer verneverdig natur. Vern av disse områdene vil både øke det totale vernearealet i skog, men også i stor grad bidra til at vernet blir mer representativt og fanger opp leveområder for flere truede arter. Alle skogområder som ut fra kunnskap om store naturverdier foreslås vurdert vernet er lagt ut på et digitalt Skogkur-kart.
Når våre viktigste intakte skogareal er sikret, er det sannsynlig at vi må ta i bruk restaurering av visse skogtyper for å sikre vern av tilstrekkelige areal for langsiktig ivaretagelse av artsmangfoldet. Dette kan være skog som i dag har mindre biologiske kvaliteter, men som kan utvikle kvaliteter på sikt. Først og fremst gjelder dette lavereliggende og høyproduktiv skog i hele landet. Slike restaureringsarealer bør i første rekke søkes i tilknytning til eksisterende områder med biologisk verdifull skog og verneområder, slik at de lettere kan rekoloniseres av kontinuitetskrevende arter.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.