Har du lurt på hvilke naturverdier som finnes i skogen du går i? Nå finnes artskunnskapen du trenger for å finne svar – klar for å puttes i tursekken.
Boka du må skaffe deg og pakke med på neste skogtur heter «Artsmangfold i skog – en håndbok om signalarter på Østlandet». Kunnskapen er samlet mellom to permer av Sabima, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Biofokus. Alle som er nysgjerrige på livet i skogene de ferdes i på Østlandet, vil ha stor nytte av boka.
Boka trengs for å heve kunnskapen om skog
Norske skoger er viktige levesteder for et stort antall arter, og halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. Men vi vet for lite om hvor vi har skoger som er særlig artsrike og viktige for naturmangfoldet å ta vare på. For å kunne drive god forvaltning av skogen, trenger vi mer kunnskap om hvor naturverdiene befinner seg.
Det var også motivasjonen for å lage en felthåndbok om signalarter i skog. Tar man med boka i felt, kan man gjennom å lære seg å gjenkjenne ulike signalarter finne ut hvilken type skog man befinner seg i, og om den er særlig verdifull.
Men hva er egentlig en signalart?
– Signalarter er arter vi ser etter for å identifisere skog med høy naturverdi. Signalarter gir et signal om skogens naturverdi. Der vi finner signalartene, finnes gjerne spesielt rike artssamfunn eller et mangfold av sjeldne arter, og jo flere vi finner, desto høyere naturverdi kan vi anta at området har, sier Helene Lind Jensen, biolog i Biofokus og medforfatter av boka.
Verktøy for å finne skogområder med høye naturverdier
Håndboka om signalarter i skog på Østlandet har som hensikt å lære opp artsjegere og brukere av skogen til å gjenkjenne arter og områder med høye naturverdier, og å bidra med viktig kunnskap om artsmangfoldet i skog.
– I håndboka beskriver vi noen utvalgte, verdifulle skogmiljøer og signalarter. Vi forteller hva som kjennetegner arten, hvilke miljøkrav, altså krav til økologi, arten har og hvilke arter den lett kan forveksles med. Vi knytter også artene til de ulike skogmiljøene vi beskriver, sier Maria Hertzberg, økolog i Biofokus og medforfatter av boka.
For i en tid der det meste kan finnes digitalt, er det fremdeles god bruk for en bok, skal vi tro den tredje medforfatteren, Erik Kagge, biolog i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus:
– Det finnes utrolig mye hjelp på nett. Om du trenger hjelp med artsbestemmelse, finnes spørreforumet Spør en biolog og Facebook-grupper. Internett er et godt hjelpemiddel, men samtidig kreves det mye egenstudie for å virkelig lære seg arter. Man må bruke mye tid på å lese, lete og bestemme arter selv. Da er det innmari god hjelp å ha ei håndbok som gir beskrivelser av skoglevende arter og hvilke arter de kan forveksles med, sier Kagge.
Felthåndboka kan kjøpes i NOA-butikken og på Natur og Fritid.
Bli med på kunnskapsdugnaden, du også!
For å forvalte naturen på en god måte, må vi vite hvor artene er. Behovet for å kartlegge mer i skog er stort. Mer kartlegging av artsmangfoldet gir et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Frivillige kartleggere jobber over hele landet og gir et helt nødvendig bidrag til økt kunnskap om norsk natur. Mer enn halvparten av all artskartlegging i Norge utføres av frivillige kartleggere.
– Mangelfull kartlegging av naturverdier er en trussel mot naturmangfoldet. Innsatsen som gjøres av frivillige kartleggere er av uvurderlig verdi. Skognæringa gjør ikke nok selv for å kartlegge de viktige miljøverdiene, og både samfunnet generelt og skogbruket spesielt burde sette stor pris på at dyktige amatører bidrar til kunnskapsbasert forvaltning av artsrik natur, sier Christian Steel, biolog og generalsekretær i Sabima.
For å kartlegge natur kan man dra ut på jakt etter arter, enten ved å undersøke et område for hvilke arter som finnes der, eller å lete etter en bestemt art eller artsgruppe. Kartlegging av natur gjøres av både profesjonelle og amatører.
Har du lyst å bli med på kartleggingstur? Bli med ut og kartlegg arter sammen med Sabima og medlemsforeningene eller gammelskog sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
Gammelskog forsvinner i raskt tempo
Skogen er så mye mer enn tømmer, og gir store verdier i form av levesteder for mange arter, artene, friluftsliv og folkehelse. Skogsjorda inneholder enorme karbonlager, og skogen gir oss flomvern, ras- og skredsikring, for å nevne noe. Alt dette kan vi takke skogens 25 000 arter for. Et intakt og robust naturmangfold er naturens egen livsforsikring og immunforsvar mot store endringer i miljøet, som klimaendringer.
Halvparten av våre truede arter lever i skogen, og intensivt skogbruk er den viktigste årsaken til redusert artsmangfold. 84 prosent av de truete artene i skog er knyttet til gammelskog. Mange av de truete artene lever på eller i død ved.
Andelen naturskog minker raskt, da ca. 70 prosent av naturskogen er flatehogd og erstattet med kulturskog som i stor grad er påvirket av mennesker. I kulturskogen blir trærne hogget når de er hogstmodne, en gang mellom 60 og 120 år. Trærne som vokser opp i kulturskogen er like gamle og av samme treslag, og mengden død ved er langt lavere og mindre variert enn i en upåvirket skog.
Det blir mer eldre skog i Norge, spesielt i fjellskogen og på lavere boniteter. På den andre siden har andelen av gammel granskog på middels og høy bonitet som aldri har vært flatehogd, gått kraftig tilbake. På Østlandet har andelen blitt redusert med 57 prosent i perioden 1990-2016. Selv om kulturskog som har etablert seg etter flatehogst blir eldre, betyr ikke det nødvendigvis at det går bedre med de trua artene i skog. Mange av de trua skogartene lever i skog med høy biologisk alder (over 160 år) og er avhengig av de varierte livsmiljøene man finner i naturskogen.
Da gjenstår det bare å si velkommen inn i gammelskogen og riktig god artsjakt!
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.