Ingen har visst hva som forsvinner
Når man skal bygge noe i norsk natur, er man pålagt å undersøke hva som lever i området. NRK viser at halvparten av Norges aller største inngrep har blitt vedtatt uten at noen hadde vært ute og sjekket hva som lever der.
Åtte biologer fra Biofokus ble sendt inn av NRK i et tilfeldig valgt skogområde som er regulert til hyttebygging i Hjartdal kommune. Området er aldri undersøkt. På kort tid finner vi 271 arter. 15 av dem rødlistede arter. 400 år gamle grantrær. Funnene vi gjør ville gitt «alvorlig til svært alvorlig konsekvens» for miljøet hvis det hadde blitt utført en konsekvensvurdering her
– Når det attpåtil viser seg at det ikke bare er «vanlige» arter, men også de sårbare topp-artene, da er det jo nesten skandaløst at dette ikke er kartlagt. Det har aldri vært politisk debatt om disse inngrepene, ingen har visst hva som forsvinner. Det er et demokratisk problem, sier Sigve Reiso, økolog i Biofokus.
Dette er bare ett av mange eksempler, der områdene aldri har vært kartlagt. Politikerne får ikke den kunnskapen de behøver for å gjøre gode vurderinger om utbyggingssaker.
Les saken på NRK.no
Foto: NRK og Biofokus
Les saken på NRK.no.
-Det er meningsløst å sende biolog til et hogstfelt der naturverdiene allerede er ødelagt, sier Alexander Nilsson, økolog i Biofokus.
Saken oppsummert:
I denne saken viser NRK flere eksempler på at skogen hogges før den blir kartlagt av biolog.
Biologene skal undersøke hvordan en planlagt utbygging vil påvirke naturen, og om det finnes viktige naturtyper eller sårbare arter som må tas spesielt hensyn til.
Hensikten er at politikerne skal kunne vurdere naturhensyn opp mot verdiene ved byggeprosjekter, i tråd med Plan- og bygningsloven.
Samtidig tillater Skogbruksloven at skogeier hogger uten å søke eller melde ifra.
Det har ført til at viktige naturverdier er gått tapt, og Statsforvalter har måttet trekke protester mot byggeplaner, fordi naturen de ville bevare er borte.
Skogeiere og utbyggere peker på at mangel på koordinering og uklare regler bidrar til problemet.
Selv om flere peker på svakheter i lovverket, forsvarer regjeringen dagens regler.
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟮𝟰
Snøen betyr «alt» for artene i fjellet. Vegetasjonssamfunnene er bygget opp rundt snødekkets varighet. På rabbene frysetørkes alt som stikker opp av det tynne is- og snølaget og telen er dyp. Da hjelper det lite at snøen smelter tidlig. I snøleiene ligger planter og andre arter godt beskyttet under en tykk vinterdyne, men vekstsesongen er ofte kort, og artene som lever der har dårlig tid til å vokse og formere seg når solstrålene først treffer.
Snøleier finnes vanlig i norske fjell, men aller vanligst i vest-norske fjell. Her faller mye snø i løpet av en vinter og snøen dekker store arealer langt utover sommeren. En årsnedbør på 5000-6000 mm er nok ikke uvanlig i fjellene lengst vest. Om man for enkelthets skyld antar at halvparten av dette faller som snø og at 1mm nedbør tilsvarer 1 cm snø, er det snakk om 20 meter snø i løpet av en vinter. Snøen komprimeres i løpet av vinteren, men mellom 5 og 10 meter snø på bakken er ikke uvanlig i mange fjellområder tidlig på våren. I disse fjellene kan snøleiene dominere landskapet.
Litt lenger øst, omtrent på vannskillet mellom øst og vest ligger Finse. Her er det ikke like ekstreme mengder snø, men fjellene rundt er høye og naturen variert og artsrik. I tillegg kan man ta toget hit og universitetene i Oslo og Bergen har en forskningsstasjon her, så rammebetingelsene for feltarbeid her er fantastiske.
I august i år deltok Helene, John Gunnar og Torbjørn på en feltekskursjon med fokus på moser til Finse som ble arrangert av Artsprosjektet og Moseklubben i fellesskap. Mange av de fremste mosespesialistene i Norden deltok og delte av sin kunnskap med Moseklubben som er det frivillige botaniske miljøet sin mosegruppe. I løpet av tre feltdager undersøkte vi snøleier og annen fjellnatur i kalkrike fjellområder på nordsiden av Finse. Artsprosjektets hovedmål er å skaffe ny kunnskap om ukjente eller dårlige kjente arter. Feltarbeidet på Finse resulterte i over 50 rødlistede moser og karplanter!
Med det ønsker vi dere en riktig god jul!
Hilsen oss i Biofokus og fjellartene storslørmose (VU), blindurt (NT), raknikke (NT), bekkesildre (NT), fjellhårstjerne (VU) og hjelmmose (VU).
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟮𝟯
Rosa lundlav (Bacidia rosella) er svært sjelden art i Norge. Den er kun funnet i Vestfold, og forekommer i dag på fem kjente lokaliteter. Kun én av disse er innenfor verneområde. Arten er i Norge utelukkende påvist på gammel bøk i naturskogslignende bøkeskoger. Rosa lundlav vurderes nå også som en kandidat til den globale rødlista, ettersom den ser ut til å ha populasjonsnedganger i hele Europa. Den er vurdert som kritisk truet (CR) på norsk rødliste for arter.
Biofokus har hatt flere prosjekter i Vestfold i løpet av 2024 for flere ulike oppdragsgivere der vi har kartlagt bøkeskoger. Blant annet Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Sandefjord kommune. Vi har vært i mange fine bøkeskoger og fått mange av disse på kart. I en av områdene var vi så heldige å støte på en ny lokalitet for rosa lundlav, den femte vi kjenner til at er intakt per 2024. Vi påviste arten på to trær, og like ved satt også bøkepærelav (EN), som trives i de samme miljøene. Kartleggingene våre av bøkeskog i Vestfold viser at vi fremdeles har mangelfull kunnskap om hvor de siste intakte bøkeskogene forekommer. Dessverre ser vi at det parallelt foregår hogst i og ved en rekke av bøkeskogene. Vi gjenoppsøke i år tre av de fire lokalitetene som var kjent for rosa lundlav før vi nå fant den femte, og i to av disse var det så hardt hogd tett inntil lokalitetene at vi er bekymret for om individene vil overleve. Også på den nye lokaliteten vi fant i år var det hogd tett inntil lokaliteten for kun noen år siden.
Ettersom kun én av lokalitetene til rosa lundlav er vernet, er forvaltningen av de øvrige lokalitetene overlatt til skogbruket. De har fått ansvaret for forvaltningen av de sårbare og utrydningstruede artene våre utenfor verneområder, og vi håper de tar dette ansvaret på alvor. Skogbruket har også fått i oppgave å tilby skogområder til vern, og vi håper de kan hjelpe forvaltningen med ivaretakelsen av rosa lundlav ved å tilby de fire arealene hvor arten er kjent til vern. Det ville vært en flott julegave til alle som er glad i sjelden skognatur og som ønsker å gjøre noe med naturkrisen og tap av artsmangfold.
Tekst og bilder: Alexander Nilsson