Gratulerer med dagen alle skoglevende arter, skognaturtypene og det genetiske mangfoldet i skogen med verdens skogdag 21. mars!
Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom tusenvis av arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i bakken, skogen demper ekstreme naturhendelser som ras og flom og bryter ned organisk avfall. Skogen gir oss mat, medisiner og terapi. Å gå en tur i skogen er faktisk stressdempende.
Skogens helse er skrantende
Det er slått fast at skogen er bra for helsa vår, men hvordan står det til med helsa til skogen? Den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens økologiske tilstand i Norge viser at helsa er skrantende. Blodverdiene urovekkende. Formen er langt fra der den bør være. Så ille at skogen som økosystem kan slite med å holde seg sunn, frisk og mangfoldig over tid.
Graver vi dypere ned i diagnosen ser vi at det er mangel på variasjon, mangel på gamle trær, mangel på død ved og mangel kontinuitet i disse elementene som er en sentral del av helseproblemet. For mye ensidig kosthold av tett kulturskog, hogstflater og plantefelt, ville kanskje legen ha sagt.
Formen blir heller ikke bedre. De gamle naturskogene med lang kontinuitet og som enda er ved god økologisk tilstand, hogges stadig. Disse er rester etter de gamle plukkhogde skogene våre, som aldri har blitt flatehogd eller tilplantet.
Bare 30 prosent av skogen vår har i dag slik naturskogskarakter. Ser vi på skog i lavlandet isolert er naturskoger med lang kontinuitet virkelig sjeldent, og det er i slike lavlandsskoger vi har det aller rikeste biologiske mangfoldet. Og samtidig de største økonomiske interessene. Her ringer alarmklokkene.
Skogen har en nøkkelrolle for det biologiske mangfoldet i Norge. Skogen er hjemmet til 60 prosent av alle kjente norske arter og gir ly til halvparten av våre truede arter. Intensivt skogbruk med flatehogst, planting og monokulturer er vurdert som den største trusselen mot artsmangfoldet.
Skogbruket påvirker særlig de spesialiserte artene som er avhengig av kontinuitet i død ved og gamle trær. Når varierte naturskoger med trær i forskjellig alder, med løvtrær og bartrær i blanding og med gamle og døde trær i ulike nebrytningsstadier flatehogges, gjenskapes ikke disse varierte skogmiljøene.
Hogstflaten plantes tett til med bartrær og skjøttes ut ifra maksimering av tømmervolum og profitt. Trærne blir like gamle, er av samme treslag og mengden død ved en langt lavere og mindre variert enn i naturskogen. Videre blir skogen igjen hogd mens den enda er i ungdommen, normalt mellom 60-120 år.
Dette er fungerer dårlig for mange av våre truede arter. En rekke sopp, lav og insekter er nemlig avhengige av skoger det har tatt svært lang tid å utvikle. Skoger som har hatt kontinuerlig tilgang på død ved fra trær som først har levd i noen hundre år, og videre blitt nedbrutt i hundre år.
Disse artene vil ikke kunne overleve i ensartede skoger med slike raske hogstsykluser. For artene vil en slik drift være tilsvarende negativt som avskoging eller et varig nedbygd areal.
Stortinget ber om granskning av miljøregistreringene
For å bedre den økologiske tilstanden i skog, er det viktig å få skogbrukets miljøhensyn til å fungere optimalt til fordel for artsmangfoldet. Skogbruket har selv ansvar for å vurdere hvilken skog som skal tilbys for vern og hvilken skog som skal hogges. Før hogst skal det gjennomføres en miljøregistrering (MiS) for å finne de viktigste livsmiljøene for biologisk mangfold.
Etter registrering velger man ut de arealene som skal settes av og forvaltes som nøkkelbiotoper. De avgrensede miljøfigurene i MiS er bærebjelken for ivaretagelse av viktige skogområder og skal også fungere som et virkemiddel i arbeidet med å få frem områder for frivillig vern.
Opplæring i og praktisering av MiS, gjøres av skogbruket selv. Det er også eneste kartleggingsmetode som får tilskudd fra det offentlige og har av den grunn vært enerådende som kartleggingsmetode i skogbruket de siste tjue årene.
Gjennom en rekke grundige gravesaker i NRK det siste året har politikerne fått øynene opp for at alt ikke er i «sin grønneste orden» når skognæringen selv har ansvaret for miljøregistreringene. Det viser seg at vurderingene mellom profitt og kartlegging av miljøverdier har vært for vanskelig å balansere. Spesielt når lovverket er svakt og systemet har minimal innblanding eller kontroll av myndighetene.
Et enstemmig storting ber nå regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistreringen er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelige kvalitet.
Det er spesielt gledelig å se at regjeringen ønsker å se på kunnskapsgrunnlaget, noe Biofokus har påpekt som sviktende i mange år. Flere andre aktører har også påpekt dette.
Kunnskapsgrunnlaget er bærebjelken i all god forvaltning. Vet vi ikke hva vi har, vet vi heller ikke hva vi skal ta vare på eller hva vi mister. Da er det rett og slett umulig å drive balansert og bærekraftig.
Basert på erfaring etter over 30 år med skogkartlegging, har Biofokus følgende forventninger til regjeringen når de nå skal gjennomgå miljøkartleggingen i skog:
- Regjeringens gjennomgang av dagens ordning må ledes og gjennomføres av en bredt sammensatt forskningsgruppe fra ulike institusjoner uten innblanding av næringsinteressene eller utviklerne av dagens metode.
- Ansvaret for miljøkartleggingene må flyttes fra næringsmyndighetene til miljømyndighetene, for å sikre bedre faglig kontroll og en mer næringsuavhengig utførelse av kartleggingene.
- Videreutvikling av kartleggingsinstrukser må tillegges brede faggrupper av landets ledende forskning- og kartleggingsmiljøer for å bli mest mulig treffsikre.
- Kartleggingsmetodikken i skog må også identifisere rødlistede arter og rødlistede naturtyper for bedre treffsikkerhet og verdisetting av livsmiljøer, på lik linje med andre nasjonale kartleggingssystemer for natur.
- Stille krav til fagbiologisk kompetanse ved kartlegging av miljøverdier i skog, på lik linje med andre nasjonale kartleggingssystemer for natur.
- Gjøre alle data og forvaltningsprosesser fra miljøkartlegginger i skog offentlig tilgjengelig og nedlastbare for offentligheten.
Bedrer vi skogens helse, hjelper vi også klimaet
Denne uken la FNs klimapanel frem sin siste synteserapport der de konkluderer med at vi har kun syv år på å begrense oppvarmingen til 1,5 gradersmålet.
Robuste og varierte skogøkosystemer med god økologisk tilstand er bedre rustet i møte med klimaendringene. For at skogen skal fortsette å levere hele bredden av naturgoder, er det behov for en helhetlig skogforvaltning som har fokus på alle naturgodene vi får fra skogen og ikke bare produksjon av tømmer.
Det handler om å løse natur- og klimakrisa sammen. Det mest effektive tiltaket er å ta vare på restene av intakt, artsrik og karbonrik skognatur, og sette tydelige mål om å bedre skogens generelle helse.
Innlegget var først publisert på bloggen vår – Bevaringsbiologene.
