Instagram

Biofokus har kartlagt myr på Færøyene

Færøyene er naturlig skogløst og har store myrarealer. Myrene er preget av uttak av torv siden vikingtiden, da torv har vært eneste brensel. Vi har kartlagt myr både i forstyrrende og mer uforstyrrede områder. Det innebar blant annet dybdeboring og uttak av jordprøver. Det dukket også opp noen fargerike beitemarksopp i beitelandskapet. Det ble en regnfull og spennende fornøyelse! ...

Sopp på sopp

I påvente av at soppsesongen kommer skikkelig i gang har Biofokus avdeling Trøndelag den siste uka hatt fokus på rike edellauvskoger i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Almeskoger i begge fylkene er ofte knyttet til sørevendte, bratte lier. Lykken er derfor stor når klatreturene resulterer i funn av flotte, gamle almetrær og artene som er knyttet til dem. Blant annet er det gjort flere funn av skjellkjuke, ny for Aure kommune, en lang rekke funn av almekullsopp i både Aure og Stjørdal, og ett nyfunn av safransnyltepute (sterkt truet) i Stjørdal! Sistnevnte er en snylter som lever kun på almekullsopp (nær truet). Det er altså en sopp på soppen! En art som altså er avhengig av både alm, riktig type død ved av alm og forekomst av almekullsopp (nær truet) på dødveden for å kunne eksistere.

Safransnyltepute ser på utsiden bare ut som svarte, kjedelige puter, men skinnet kan bedra! Inni har den en helt fantastisk gul-guloransje farge! Dette gjør arten lett å kjenne igjen der den finnes. Arten er for det meste kjent fra de store fjordsystemene i Norge, fra Oslofjorden i sør til Innerfolda helt på grensen til Nordland. De fleste funnen ligger litt inn i fjordene, men i Trøndelag finnes også enkeltfunn nærmere kysten.

Kartleggingsprosjektet gjøres sammen med Miljøfaglig Utredning AS for Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Møre og Romsdal.


Les mer om saftransnyltepute på biofokus.no - publikasjoner - søk opp «safransnyltepute» ...

𝐅𝐨𝐬𝐬𝐞𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫 𝐮𝐧𝐝𝐞𝐫 𝐥𝐮𝐩𝐚

Denne uka kartlegger vi arter i fossesprutsonene til Stalheimfossen og Sivlefossen i Nærøydalen i Voss kommune. Vi har etablert overvåkingsruter på fosse-eng og fosseberg med ulik fossesprutintensitet. I disse rutene registrerer vi dekning av alle arter av moser, karplanter og lav. Hensikten er å kunne overvåke effekter av klimaendringer og ferdsel. Det var en særdeles fuktig fornøyelse!

🌬Fossesprutsoner dannes der fossen slår ned på en måte som gjør at vanndråper slynges ut i lufta.
🌿 Fosse-enger finnes vanligvis under fossen eller i ytterkanten av fossesprutsonen. Her finnes frodig og engpreget vegetasjon med urter og gress, og moser i bunnsjiktet.
💦 Fosseberg er bergvegger og bergknauser som ligger nær fossen og som får konstant sprut fra fossen.
❗️Fosse-eng og Fosseberg er truede naturtyper, vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for naturtyper (2018).
🔹Den største trusselen for naturtypene er vassdragsregulering som fører til tap av areal, og redusert vannføring og mindre vannsprutintensitet. Flomsikring som følge av klimaendringer kan også potensielt true tilstanden for naturtypene også i vernede vassdrag.

Fossene ligger i Nærøyfjorden landskapsvernområde. Området ble oppført på UNESCOs verdensarvliste som del av Vestnorsk fjordlandskap i 2005. @naroyfjorden.no

#natursats ...

I sommer kartlegger vi insekter i rasmarksenger, semi-naturlige enger og artsrike veikanter i blant annet Hemsedal kommune, @hjerteforgran og @lunnerkommune.

Til sammen har 89 kommuner fått støtte fra @miljodirektoratet gjennom tilskuddsordningen #Natursats til å kartlegge naturmangfold. Kartleggingen vil gi kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger knyttet til natur i sin arealforvaltning.

Her kan dere se noen drypp fra kartleggingen vår. Vi gjennomfører manuell undersøkelse med håv og har satt opp flere malaisefeller. Det blir spennende å studere fangsten! Fortsettelse følger...

1. Rasmarksenger med rik flora som dragehode, fagerknoppurt, rundbelg, flekkgrisøre, bergmynte, kransmynte, flekkgrisøre, rødknapp mm.
2. I rasmarksengene ble alvesmyger (sterkt truet) funnet ny for Hemsedal.
3. Naturbeitemark i Hemsedal
4. Artsrik veikant i Gran
5.Båndpelsbie (Anthophora quadrimaculata) er en sårbar art (VU) som ble funnet i en naturbeitemark i Gran. Det er svært få funn av båndpelsbie i naturlige habitater, men arten er vanlig i botanisk hage på Tøyen og er funnet i hager på Ås. Den bygger reir i skrenter med sandholdig og lett leirholdig jord.
6. Malaisefelle i semi-naturlig eng i Gran
7. Blåklokkebie (Melitta haemorrhoidalis) besøker kun blåklokker. Arten finnes spredt på Østlandet og Sørlandet. Den ble funnet i en veikant.
8. Semi-naturlig eng i Gran
9. Mynteengmott på bergmynte i semi-naturlig eng i Gran. Larven lever på bergmynte.
10. Steingjøkhumle på stjernetistel (NT) i artsrik veikant i Gran. Den er sosialparasitt på steinhumle. Den er relativt vanlig i ulike kulturlandskap og ruderatområder på Østlandet. ...