Biofokus lanserer en ny rapport som avslører alvorlig underrapportering av livsmiljøer i skognæringens MiS-kartlegginger i Notodden. Rapporten er en oppfølger av rapporten «Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» fra 2019, der Biofokus gjennom analyser fra en rekke områder dokumenterte omfattende svakheter ved skognæringens egen miljøkartlegging (MiS – Miljøregistrering i skog).

Les rapporten her.

Skognæringen gjennomførte kartlegging av livsmiljøer for rødlistede arter etter MiS-metodikken i Notodden kommune i 2009. I etterkant har fagbiologer og frivillige påvist svært tette bestander av kravstore og rødlistede gammelskogsarter, bl.a. rundt innsjøen Follsjå. Fagbiologene har i tillegg avgrenset de rødlistede artenes funksjonsområder i form av naturtyper, områder som er særlig viktige for biologisk mangfold. Bare en brøkdel av naturverdiene var fanget opp som nøkkelbiotoper gjennom miljøkartleggingene fra 2009. De mangelfulle kartleggingene har møtt tung faglig kritikk fra bl.a. Biofokus og NIBIO.

Oppfølgingsrapporten gransker revisjonen av miljøkartleggingene som ble utført i Notodden kommune i 2025 av Glommen Mjøsen Skog (GMS). Biofokus har gjennomgått dokumenter, brev og møtereferat, og har gjennomført re-kartlegging i flere kjente naturtyper som GMS har kartlagt for livsmiljøer etter MiS-instruksen.

Follsjå-landskapet i Notodden er preget av en sjelden stor tetthet av gammel og brannpåvirket furunaturskog i lavlandet. Innsjøen Follsjå sees i bakgrunnen. Foto Sigve Reiso.

Systematisk underrapportering og sviktende kontroll 

Tilgjengelige dokumenter og rapporter, samt egne undersøkelser i felt våren 2026 peker på at kunnskapsgrunnlaget om miljøverdier i Notodden også i denne taksten er svært mangelfullt, til tross for at det ble utarbeidet spesialtilpassede inngangsverdier for å fange opp de unike naturskogene bedre enn i 2009.

Rammene for MiS-kartleggingen til Glommen Mjøsen Skog i 2025 traff i liten grad de arealene hvor behovet for ny kunnskap var størst, og selve kartleggingen er preget av alvorlig underrapportering av livsmiljøer som i henholdt til oppdraget skulle fanges opp (Se vedlagt kart). Heller ikke alle areal som ifølge oppdraget skulle vært besøkt, var blitt oppsøkt. Dette svake kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn for videre forvaltning, og innsyn i møtereferat viser at det dermed åpnes opp for miljøsertifisert hogst av store areal med internasjonalt viktig skog uten nærmere utsjekk.

Liggende død ved som ikke er avtegnet som MiS-livsmiljø på Vassbotnhaugan i Follsjå-landskapet. Arealet er feltkartlagt av GMS, men livsmiljøene stående og liggende død ved er kraftig underrapportert i området. Foto: Sigve Reiso.

Notoddens kanskje aller best utviklede kalkskog nær Gransherad sentrum med historisk brannpåvirkning, død ved og grovvokst gammel skog som tidligere er kartlagt nasjonalt viktig naturtype og ligger i Naturbase. Denne lokaliteten er hverken besøkt av Glommen Mjøsen Skog eller fått MiS-livsmiljø, og er et eksempel på hvordan MiS-prosjektet også har oversett kommunens aller viktigste skognatur. Nå kan denne og mange andre unike skoglokaliteter hogges som miljøsertifisert. Foto: Sigve Reiso

Venstre: Liggende død ved som ikke er avtegnet som MiS-livsmiljø, til tross for at arealet er feltkartlagt av GMS. Høyre: Notoddens best utviklede kalkskog, er hverken besøkt eller fått MiS-livsmiljø av GMS. Foto: Sigve Reiso.

Resultatene peker på at kontrollfunksjonene hos både skogbiologisk rådgiver og Statsforvalter har vært sterkt fraværende. Skogloven bygger i stor grad på prinsippet om frihet under ansvar. Resultatene fra Notodden viser hvordan svært store avvik kan oppstå i et slikt system, samtidig som det peker på et behov for bedre lovverk og større grad av uavhengig kontroll og kvalitetssikring.

• Bare 20,5 % av de undersøkte arealene i Follsjå-landskapet inneholdt MiS-livsmiljøer. Det vil si at Glommen Mjøsen skog sine kartlegginger ikke fant livsmiljøer i 79,5 % av arealene med kjente nasjonale miljøkvaliteter og tusenvis av funn av rødlistede gammelskogsarter.
• En undersøkelse vi har gjennomført viser at livsmiljøene «stående død ved» og «liggende død ved» var systematisk oversett på undersøkte areal med kjente naturverdier, til tross for spesialtilpassede inngangsverdier for å fange opp de unike naturskogene bedre enn i 2009. Kun 1,7 prosent av reell forekommende livsmiljøer var avgrenset på kart og rapportert inn til skogeier fra GMS i et av våre underøkelsesområder (Se vedlagt kartfigur).
• I et landskap rundt Hea sør for Follsjå ble den mangelfulle kartleggingen fra 2009 erstattet med et enda mindre areal med livsmiljøer i 2025, på tross av massiv dokumentasjon av naturtyper og rødlistearter.
• Offentlige midler (4,5 millioner kroner) har finansiert et mangelfullt produkt.

Tidligere kartlagt nasjonalt viktig naturtype som ligger i Naturbase ved Skarpmotjønn i Follsjå-landskapet. I naturtypen er det ifølge artskart kjent 17 ulike rødlistearter fordelt på nær 100 funn. Kartet viser punktforekomster av hhv. liggende og stående død ved på lokaliteten etter kvalitetssikring av Biofokus. Skravert rødt areal viser hvor det skulle ha vært MiS-livsmiljø iht. gjeldende inngangsverdier. Kun 1,7% av den reelle forekomsten av livsmiljøet er fanget opp av Glommen Mjøsen Skog.

Alvorlige konsekvenser

Den omfattende underrapporteringen av natur med høy biologisk verdi undergraver skogeiernes mulighet til å oppfylle deres lovpålagte kunnskapskrav. Dersom myndighetene ikke tar tak i dette, vil store naturverdier i skog fortsette å gå tapt som følge av sviktende miljøkartlegginger og mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Det må sikres at i all fremtidig kartlegging i skog, er et klart og tydelig skille mellom de som lager kunnskapsgrunnlaget og brukerne av dataene, slik at man fjerner uheldige bindinger mellom kartlegging og næringsinteresser.

Et godt og troverdig kunnskapsgrunnlag er bærebjelken i en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold i skog. Resultatene fra Notodden i 2025 viser at det sviktende kunnskapsgrunnlaget vi dokumenterte i 2019, fremdeles preger forvaltningen av biologisk mangfold i skog og gjør det umulig å gjøre riktige avveiinger mellom vern og hogst.

Kritikken retter seg ikke mot selve kartleggingsmetoden, men mot hvordan kartleggingene gjennomføres og derav kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for myndighetenes ambisjoner, lovverk, skognæringens sertifisering og skogeierens avveiinger mellom bruk og vern.

For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og bedre miljøregistreringer, må følgende forbedringer til:  

• • Oppdatere lovverket slik at skognaturen blir bedre beskyttet.
  • Sørge for uavhengig kontroll og kvalitetssikring slik at tilskuddet til kartlegging av miljøregistreringer brukes etter intensjonen.
  • Følge opp Stortingets anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen «gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»
  • Sikre et klart og tydelig skille mellom de som lager kunnskapsgrunnlaget og brukerne av dataene, slik at man fjerner uheldige bindinger mellom kartlegging og næringsinteresser.

Denne brannpåvirket dødvedrik naturskog ved Follsjå var ikke fanget opp av MiS i 2009 og dermed ikke del av skogeierens skogbruksplan. I 2020 beskrevet som naturtype av nasjonal verdi og som viktig for mange sjeldne og rødlistede arter. Foto: Sigve Reiso.

Lokaliteten ble flatehogd i 2022, der all stående død ved ble hogd og mye av den liggende døde veden kjørt i stykker. Denne type drift av viktige naturskoger har ødeleggende konsekvens for biologisk mangfold. Og viser hvordan et sviktende kunnskapsgrunnlag i MiS, samtidig som annen kunnskap overses, fører til naturtap. Foto: Sigve Reiso.

Venstre: Lokalitet med brannpåvirket naturskog med mye død ved som ikke var fanget opp i MiS 2009 og dermed ikke del av skogeierens skogbruksplan. Ble beskrevet i 2020 som naturtype med nasjonal verdi. Høyre: Lokaliteten ble flatehogd i 2022, der all stående død ved ble hogd og mye av den liggende døde veden ble kjørt i stykker. Foto: Sigve Reiso.