Biofokus kartlegger norsk natur
Vi samler og formidler informasjon om biologisk mangfold
Tjenester
Publikasjoner
NARIN Skogdatabasen
Siste nyheter
Ny rapport: Ny kunnskap om arter og naturtyper i Bærum kommune
Biofokus har på oppdrag for Bærum kommune kartlagt arter og naturtyper i Bærum i 2023 og 2024. Kartleggingen har hatt fokus på strandnære arealer som er dårlig undersøkt for lav, moser og insekter,...
Ny rapport: Kartlegging av trua lav i edelløvskog i Vestfold
Biofokus ved Alexander Nilsson og Reidar Haugan har kartlagt sjeldne og truete lavarter i edelløvskog i Vestfold, og funnene understreker behovet for mer kunnskap og bedre vern av disse viktige...
Lær deg 90 arter som signaliserer skog med høy naturverdi
SISTE FRA SOSIALE MEDIER
Ny kunnskap om arter og naturtyper i Bærum
Bærum kommune er en av kommunene i Norge med høyest dokumentert mangfold av arter. Dette skyldes beliggenheten med et svært gunstig klima, kalkrik grunn og produktive skogsmiljøer.
Biofokus har på oppdrag fra Bærum kommune gjennomført kartlegging av arter og naturtyper. Kartleggingen viste at det var mange arter og naturtyper som ikke tidligere var kartfestet.
Viktige funn:
▪️2219 funn av arter fordelt på 975 unike arter
▪️127 ulike rødlistede arter av karplanter, lav, moser, sopp, insekter og andre invertebrater
▪️Funn av en ny art for Norge: plantevepsen Monardis plana
▪️Laven Lempholemma chalazanum ble i 2023 funnet for første gang i Norge siden 1876 på Kalvøya
▪️21 naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks med et samlet areal på 285 daa
Store naturkvaliteter i kombinasjon med et sterkt arealpress fra boliger, infrastruktur, friluftsliv osv. gir mange forvaltningsutfordringer med tanke på ivaretagelse av biologisk mangfold. God dokumentasjon og kunnskap om arter og naturtyper er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen.
Les mer her: biofokus.no/ny-rapport-artskartlegging-i-baerum-kommune/
0 CommentsKommenter på Facebook
;
Genomene til forbløffende mange dyr går nå tapt. Det er konklusjonen i en ny kjempestudie. Dette er svært alvorlig!
Biofokus har kartlagt sjeldne og truete lavarter i edelløvskog i Vestfold, og funnene understreker behovet for mer kunnskap og bedre vern av disse viktige naturtypene. Det ble påvist en ny art for Norge og en ny lokalitet med rosa lundlav (kritisk truet):
Ny rapport: Kartlegging av trua lav i edelløvskog i Vestfold - Biofokus
Biofokus ved Alexander Nilsson og Reidar Haugan har kartlagt sjeldne og truete lavarter i edelløvskog i Vestfold, o...
biofokus.no
Ny kunnskap om arter og naturtyper i Bærum
Bærum kommune er en av kommunene i Norge med høyest dokumentert mangfold av arter. Dette skyldes beliggenheten med et svært gunstig klima, kalkrik grunn og produktive skogsmiljøer.
Biofokus har på oppdrag fra Bærum kommune gjennomført kartlegging av arter og naturtyper i 2023-2024. Kartleggingen viste at det var mange arter og naturtyper som ikke tidligere var kartfestet.
Viktige funn:
🟢 2219 funn av arter fordelt på 975 unike arter
🟢 127 ulike rødlistede arter av karplanter, lav, moser, sopp, insekter og andre invertebrater
🟢Funn av en ny art for Norge: plantevepsen Monardis plana
🟢 Laven Lempholemma chalazanum ble i 2023 funnet for første gang i Norge siden 1876 på Kalvøya
🟢21 naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks med et samlet areal på 285 daa
Store naturkvaliteter i kombinasjon med et sterkt arealpress fra boliger, infrastruktur, friluftsliv osv. gir mange forvaltningsutfordringer med tanke på ivaretagelse av biologisk mangfold. God dokumentasjon og kunnskap om arter og naturtyper er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen.
Les mer på www.biofokus.no
Ingen har visst hva som forsvinner
Når man skal bygge noe i norsk natur, er man pålagt å undersøke hva som lever i området. NRK viser at halvparten av Norges aller største inngrep har blitt vedtatt uten at noen hadde vært ute og sjekket hva som lever der.
Åtte biologer fra Biofokus ble sendt inn av NRK i et tilfeldig valgt skogområde som er regulert til hyttebygging i Hjartdal kommune. Området er aldri undersøkt. På kort tid finner vi 271 arter. 15 av dem rødlistede arter. 400 år gamle grantrær. Funnene vi gjør ville gitt «alvorlig til svært alvorlig konsekvens» for miljøet hvis det hadde blitt utført en konsekvensvurdering her
– Når det attpåtil viser seg at det ikke bare er «vanlige» arter, men også de sårbare topp-artene, da er det jo nesten skandaløst at dette ikke er kartlagt. Det har aldri vært politisk debatt om disse inngrepene, ingen har visst hva som forsvinner. Det er et demokratisk problem, sier Sigve Reiso, økolog i Biofokus.
Dette er bare ett av mange eksempler, der områdene aldri har vært kartlagt. Politikerne får ikke den kunnskapen de behøver for å gjøre gode vurderinger om utbyggingssaker.
Les saken på NRK.no
Foto: NRK og Biofokus
Les saken på NRK.no.
-Det er meningsløst å sende biolog til et hogstfelt der naturverdiene allerede er ødelagt, sier Alexander Nilsson, økolog i Biofokus.
Saken oppsummert:
I denne saken viser NRK flere eksempler på at skogen hogges før den blir kartlagt av biolog.
Biologene skal undersøke hvordan en planlagt utbygging vil påvirke naturen, og om det finnes viktige naturtyper eller sårbare arter som må tas spesielt hensyn til.
Hensikten er at politikerne skal kunne vurdere naturhensyn opp mot verdiene ved byggeprosjekter, i tråd med Plan- og bygningsloven.
Samtidig tillater Skogbruksloven at skogeier hogger uten å søke eller melde ifra.
Det har ført til at viktige naturverdier er gått tapt, og Statsforvalter har måttet trekke protester mot byggeplaner, fordi naturen de ville bevare er borte.
Skogeiere og utbyggere peker på at mangel på koordinering og uklare regler bidrar til problemet.
Selv om flere peker på svakheter i lovverket, forsvarer regjeringen dagens regler.
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟮𝟰
Snøen betyr «alt» for artene i fjellet. Vegetasjonssamfunnene er bygget opp rundt snødekkets varighet. På rabbene frysetørkes alt som stikker opp av det tynne is- og snølaget og telen er dyp. Da hjelper det lite at snøen smelter tidlig. I snøleiene ligger planter og andre arter godt beskyttet under en tykk vinterdyne, men vekstsesongen er ofte kort, og artene som lever der har dårlig tid til å vokse og formere seg når solstrålene først treffer.
Snøleier finnes vanlig i norske fjell, men aller vanligst i vest-norske fjell. Her faller mye snø i løpet av en vinter og snøen dekker store arealer langt utover sommeren. En årsnedbør på 5000-6000 mm er nok ikke uvanlig i fjellene lengst vest. Om man for enkelthets skyld antar at halvparten av dette faller som snø og at 1mm nedbør tilsvarer 1 cm snø, er det snakk om 20 meter snø i løpet av en vinter. Snøen komprimeres i løpet av vinteren, men mellom 5 og 10 meter snø på bakken er ikke uvanlig i mange fjellområder tidlig på våren. I disse fjellene kan snøleiene dominere landskapet.
Litt lenger øst, omtrent på vannskillet mellom øst og vest ligger Finse. Her er det ikke like ekstreme mengder snø, men fjellene rundt er høye og naturen variert og artsrik. I tillegg kan man ta toget hit og universitetene i Oslo og Bergen har en forskningsstasjon her, så rammebetingelsene for feltarbeid her er fantastiske.
I august i år deltok Helene, John Gunnar og Torbjørn på en feltekskursjon med fokus på moser til Finse som ble arrangert av Artsprosjektet og Moseklubben i fellesskap. Mange av de fremste mosespesialistene i Norden deltok og delte av sin kunnskap med Moseklubben som er det frivillige botaniske miljøet sin mosegruppe. I løpet av tre feltdager undersøkte vi snøleier og annen fjellnatur i kalkrike fjellområder på nordsiden av Finse. Artsprosjektets hovedmål er å skaffe ny kunnskap om ukjente eller dårlige kjente arter. Feltarbeidet på Finse resulterte i over 50 rødlistede moser og karplanter!
Med det ønsker vi dere en riktig god jul!
Hilsen oss i Biofokus og fjellartene storslørmose (VU), blindurt (NT), raknikke (NT), bekkesildre (NT), fjellhårstjerne (VU) og hjelmmose (VU).
Hvem er Biofokus
5 min
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.