Biofokus kartlegger norsk natur

Med midler fra tilskuddsordningen #Natursats ønsket @utsirakommune i Rogaland å gjennomføre en totalinventering av mosefloraen på øya Utsira.

I løpet av tre dager har moseekspertene Torbjørn Høitomt i Biofokus og Henrik Weibull fra svenske Naturcentrum jobbet seg over øya på jakt etter så mange mosearter som mulig. Vi ender kanskje rundt 240 arter på denne lille øya langt ute i havet.

Noen glimt fra mangfoldet av mosene lansemose (sterkt truet/EN), skåreblonde (sårbar/VU), planperlemose (DD) og bregnen havburkne (NT). ...

URSKOGSINTERIØR

Et furutre kan bli opptil 800 år her i landet. Etter trærne er døde kan de bli stående i enda noen hundre år som sølvgrå, barkløse stammer, før de omsider faller og kan bli liggende i flere århundrer. Syklusen fra en furu spirer til den igjen har blitt til jord kan ta over tusen år (!)

De sølvfargede døde stammene etter saktevoksende furutrær med mye kjerneved, kalles kelo. De har hard overflate, som gjør at de står lenge og bruker lang tid på å brytes ned.

Det finnes en myriade av sopp, lav og insekter som er helt avhengig av den døde veden i den gamle furuskogen. Disse artene er tilpasset furuskogens saktegående og nærmest «uendelige» livssyklus. De lever i «saktefilm». Det vil si at de bruker lang tid på å etablere seg, de lever lenge og er ikke særlig raske til å spre seg. De er dermed avhengig av at død ved blir ivaretatt og at det blir kontinuerlig påfyll av død ved i skoglandskapet.

I urskogen er naturlig forstyrrelse som skogbrann og storm viktig for å danne død ved. Når vi i disse dager rydder bort grove bartrær og edelløvtrær etter stormen Amy, er det greit å huske på at død ved er levested for 1/3 av skogens arter. Død ved er levende i mange hundre år.

———————————

Bilder fra urskog i Pasvik, 2025 📸 Helene Lind Jensen/Biofokus ...